Informasjon om pneumokokksykdom

Pneumokokkbakterier kan gi sykdom hos mennesker, oftest lungebetennelse, bihulebetennelse og mellomørebetennelse. Pneumokokker kan også gi alvorlig sykdom som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Symptomene varierer avhengig av bakterievariant og hvilke(t) organ som angripes.

Pneumokokker kan gi sykdom hos både barn og voksne, og ulike typer dominerer i ulike aldersgrupper.

Pneumokokker kan stort sett behandles med penicillin. Enkelte stammer er multiresistente, men dette er et lite problem i Norge.

Hvem er mest utsatt for pneumokokksykdom?

• Personer over 65 år.
• Personer med sykdom som gir immunsvikt eller som bruker medisiner som svekker immunforsvaret.
• Personer som gjennom sitt yrke har økt risiko for smitte (f eks laboratoriepersonell).
• Personer som eksponeres for sveiserøyk.
• Personer med følgende kroniske sykdommer:
  • anatomisk eller funksjonell miltmangel
  • cerebrospinalvæskelekkasje
  • HIV-infeksjon / AIDS
  • B-cellesvikt, inkludert a- og hypogammaglobulinemi
  • stamcelletransplantasjon
  • hematologisk kreft (leukemi, lymfom og myelomatose)
  • organtransplantasjon
  • cochleaimplantat

Hvordan beskytte seg mot pneumokokksykdom?

Det finnes effektiv vaksine mot pneumokokksykdom. Den mest brukte vaksinen (PPV) beskytter mot de 23 mest vanlige pneumokokkbakteriene og dekker ca. 68 % av pneumokokkbakteriene som har vist seg å gi alvorlig sykdom. For alle risikogrupper anbefales revaksinasjon med PPV23 hvert 6. år for å opprettholde beskyttelse (egne anbefalinger for personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel).

Det finnes en annen vaksine (PKV) som beskytter mot ytterligere 20 pneumokokkbakterier. Personer som har immunsvikt, miltmangel, cochleaimplantat, CSV-lekkasje eller gjennomgått stamcelletransplantasjon bør i tillegg til PPV-vaksinen også ta PKV-vaksinen, da nevnte tilstander kan medføre betydelig økt risiko for invasiv pneumokokksykdom. PKV skal i disse tilfellene gis først, og minst 8 uker før PPV. For personer som tidligere er vaksinert med PPV og hvor det vurderes å være behov for PKV, bør intervallet mellom disse være 1 år eller mer. Personer med risikofaktorer som innebærer at de bør ha begge vaksinetypene, skal rådføre seg med sin faste behandlende lege med tanke på dose- og vaksineringsregime.

Personer med HIV-infeksjon, personer uten miltfunksjon og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon har krav på gratis vaksine, og bør kontakte sin faste lege for dette. Andre grupper må selv betale vaksinen(e).

PKV-vaksinen har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden juli 2006, og gis i tre doser frem til ett års alder.

Les mer om pneumokokksykdom

FHI - Pneumokokkinfeksjon